Familieinnvandring til Norge

Familieinnvandring gir personer med tilstrekkelig sterk familietilknytning til Norge rett til å søke om oppholdstillatelse for å bli med sin ektefelle, partner, samboer eller forelder. Reglene er imidlertid teknisk sammensatte, og utfallet av en søknad avhenger ofte av detaljer som lett kan overses.

Grunnleggende vilkår

For de fleste former for familieinnvandring må søkeren dokumentere en gyldig familierelasjon til referansepersonen i Norge, og referansepersonen må normalt oppfylle krav til underhold – det vil si tilstrekkelig og stabil inntekt til å forsørge familien. Kravene til underhold varierer avhengig av referansepersonens status, blant annet om personen er norsk borger, har permanent oppholdstillatelse, eller har opphold på annet grunnlag.

Det gjelder også egne regler for ekteskap inngått etter at referansepersonen kom til Norge, samt særskilte vurderinger der det er mistanke om proforma-ekteskap. UDI vurderer i slike saker om formålet med ekteskapet fremstår som reelt, basert på en helhetsvurdering av forholdet.

Vanlige avslagsgrunner

De vanligste grunnene til avslag er mangelfull dokumentasjon av familierelasjonen, at underholdskravet ikke er oppfylt, eller at UDI mener ekteskapet eller partnerskapet ikke er reelt. I saker som involverer barn, skal barnets beste vurderes særskilt, og dette hensynet kan i noen tilfeller endre utfallet selv der de øvrige vilkårene er marginale.

Søknader om familieinnvandring bør forberedes med god dokumentasjon fra starten, ettersom mangler i søknaden ofte fører til lengre saksbehandlingstid eller avslag som deretter må påklages. Der et avslag er gitt, bør det raskt vurderes om det er grunnlag for klage til UNE eller søksmål for domstolene.

Denne artikkelen gir generell juridisk informasjon og utgjør ikke individuell juridisk rådgivning.